In sickness and in health

Jeg er syk. Snørret renner. Halsen er tett. Ørene verker og øynene er sløve. Skjerfet er på. Likevel har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke dro på forelesningen i dag.
Sist jeg var ute av stand til å gå på skolen, var i 2003. Til tross for et elendig kosthold og særdeles lite mosjon, blir jeg så godt som aldri syk. I følge min samboer, som er på god vei til å bli sykepleier, kan slanke menesker også dø av hjerteinfarkt. Det har jeg aldri tenkt før. Men nå har det altså kommet for en dag at jeg sannsynligvis, til tross for mine knappe 30 kg, har et gigantisk fettlag rundt hjertet.
Mandag denne uken, trente jeg derfor på treningsstudio for første gang siden videregående. Det var faktisk sykt digg. Jeg, som en gang var topptrent idrettsutøver (særlig), startet med tre kvarters styrketrening, og avsluttet uten uttøying. Det har resultert i at jeg har bevegd meg like hurtig som en 70-åring hele uka.
Kanskje kroppen ikke tålte den første treningen på år og dag? Jeg har ihvertfall satt immunforsvaret på saken.