Dambo den klossete

dambo hadde øl i øyet
drakk, men han var lite nøye
burde nok dratt hjem å køye
dambo hadde øl i øyet

billy røykte seg svært høy
ble dritsulten, sukkertøy
skjelte ut ei gammel røy
billy røykte seg svært høy

adolf gikk på skattejakt
iført stygg sjørøverdrakt
døde da han falt ned sjakt
adolf gikk på skattejakt

garry sølte blod på senga
far ble sint og garry denga
røvet alle sparepenga
garry sølte blod på senga

aslak spydde spy på gry
skulle ut å eie by
øya hans var tung som bly
aslak spydde spy på gry

roar kjøpte seg ny pc
falt i trappa, knuste fjeset
måtte ha kinnbeinprotese
roar kjøpte seg ny pc

jackson spiste råtten laks
lege, brekning, smerte, saks
overlevde, hadde flaks
jackson spiste råtten laks

Shay Given: God-given-talent

Jeg sitter å ser en tidlig formiddagskamp mellom Manchester City (City) og Middlesbrough (Boro). Jeg begynte å se litt ut i kampen, og fikk ikke med meg lagoppstillingene. Etter et-par-og-tyve minutter kommer Citys keeper rusende ut av sekstenmeteren for å dryle ballen vekk fra faresonen. "Joe Hart," tenker jeg, "brukbar spiller". Men det er ikke Joe Hart.

Mannen som sparker ballen langt opp på motstanderens banehalvdel er City nyervervelse Shay Given!! Målvakten som i en årrekke har spilt for ubrukelige Newcastle, og som har vært deres mest stabile spiller i ti års tid. City må ha kjøpt han mot slutten av overgangsvinduet i starten av februar. Det er selvfølgelig ingen direkte overraskelse, siden City med sin nye pengesekk kjøper alt som kan krype og gå av gode fotballspillere for tiden.

Shay Given har vært Newcastles bestemann lenge. Og det er en hendelse ca tredve minutter ut i kampen som gjør at jeg velger å dedikere et eget innlegg til han, til tross for at han ikke er Manchester United-spiller. City har eid kampen. Men etter en halvtime klarer Boro å forville seg opp i angrep. Alves kommer seg foran oppasseren sin, og avslutter fra fem meter, knallhardt. Han regner med at ballen går inn. Hele stadion ser ballen i mål. Boro har nesten startet feiringen.

Men der står debutant Shay Given.

Han har lenge vært alt for god for et Newcastle-lag, som har skrapt bunnen av Premier League hele sesongen. Etter min mening er han Europas, kanskje til og med Verdens beste, på reaksjonsredninger!

Ballen kommer i hodehøyde til høyre for keeper. Given gjør det han er best på, får løftet hånda, og ligger halvveis inni mål da han får slått ballen ut igjen. Få andre keepere tar den, og det er ikke tilfeldig! Given er en såkalt shotstopper, og dette er en såkalt tv-redning. Tilskuerne bak mål hopper. Jeg rykker til i sofaen. Til og med katta, som ligger i fanget mitt og døser og maler, reagerer! Vi er imponerte, alle mann (og katt) alle. Fantastik debut. Selv om City sliter med å score mål, har de hvertfall en pålitelig sisteskanse.

Dette innlegget er altså dedikert til Shay Given. Den stabile keeperen som har vært tro mot sin gamle arbeidsgiver lenge, og som muligens er verdens beste på strek. En liten mann med en enorm rekkevidde.

Legger til en link med en video på youtube. Kvaliteten er ikke all verdens, men poenget mitt kommer tydelig frem - http://www.youtube.com/watch?v=H4AwlfA-9Zk

Min bror bjørnen

Hei, hei, alle barn! Len dere nå godt tilbake, og la onkel Eirik fortelle en skummel nattahistorie fra legevakten.

For mandagen denne uken var jeg hos legen. Det endte på en ganske bisarr måte.

Etter at tørrpraten med legen var unnagjort, og jeg hadde bretta ut lista over ting som var galt med meg, bar det inn i resepsjonen for å hente en kopp å urinere i. Det klarte jeg fint, og nok om det. Så var det duket for blodprøve, (jeg gjør oppmerksom på at dette handler om å få kartlagt eventuell vitaminmangel, ikke narkotesting), en prosedyre som vanligvis pleier å gå greit. Men ikke denne dagen.
Den sannsynligvis ufaglærte medarbeideren i den norske helsesektoren som skulle ta prøven, hadde ikke dagen, for å si det slik, og fomlet så mye i starten at jeg ble nervøs på hennes vegne. Og forsåvidt mitt også. Etter å ha strammet reima for å presse fram blodårene på høyre arm, og likevel bommet på åren, traff hun på tredje forsøk. Da spratt imidlertid reima av, og hun dro nåla panisk ut igjen. Jeg skvatt til, og tenkte mitt. Klokka var riktignok ikke mer enn halv ni om morgenen, men jeg forventet likevel at hun burde ha gnidd søvnen ut av øynene til da likevel...
På grunn av diverse blodsøl, reiste damen seg opp, og tuslet over til den andre siden, for å friste lykken der. Hun strammet så reima på nytt, denne gangen på venstre arm, men valgte å fortsatte trenden med å ikke finne åren før tredje forsøk her og. Her passer det kanskje å nevne at blodprøvenåla er ganske feit, og å føle dens vrede seks ganger, er fem for mye.. Anyway.
Etter at nåla satt godt inni armen, gikk det opp for denne kvinnen at alt utstyret lå igjen på høyre side. Men hun tok for en gangs skyld IKKE ut nåla, men ba heller meg strekke meg etter rørene som skulle tappes blod i, med sprøyta langt inni armen. Det var dritvondt. (Moral; massiv bevegelse med spiss gjenstand i arm, funker dårlig.) Men jeg fikk tak i rørene og derretter gikk det relativt rutinemessig.
Så kom kvalmen. "Ikke spy her, ikke besvim", tenkte jeg. Så ble alt blurry.

Jeg drømte om min bror. Jeg husker ikke hva drømmen handlet om, eller hvorfor. Men det opplevdes som en vanlig søvn.

Etter en ukjent tidsperiode, slo jeg opp øynene. Ti sekunder gikk før jeg skjønte hva som hadde hendt. Den uheldige sprøytedama, legen, og en resepsjonist hang over meg. "Går det bra?", hylte de.
Jeg var dårlig, og ble geleidet til nærmeste sykeseng. Der ble jeg liggende med beina hevet til verden sluttet å snurre. Så tuslet jeg til skolen.

Flaks for dem at jeg hadde betalt på forhånd...