Eple, pære, gulrot, suppe, knekkebrød.
Vi kjenner alle lyden.
Den høye tygge- og slafselyden med påfølgende svelgelyd ned i en glupsk hals, som medfører enorm irritasjon for andre.
Spørsmålet må dermed stilles: Er mennesker som trør i seg eple klokka halv sju om morran på et ellers musestille flytog, egentlig like mye verdt som andre folk?
Helt klart nei.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
nesten like lite verdt som folk som føle et behov for å konversere høylytt og krydre det hele med ulyda, fra det øyeblikket de kommer i kontakt med omverdenen,til de går hjem og får med sæ reprisen av hotel cæsar fordi de ikke fikk nok hjernedød stimulans av å se episoden første gangen.
mvh. Herr E. Minhatt
Haha, du får virkelig sagt det! :D
Legg inn en kommentar