Kjære Siv Jensen som vil drepe alle som ikke har hvitt hår

En lovlydig mann møter snart vegg
med fyldig mørk bart og tykt skjegg
han elsker sin fru over alt
og har aldri gjort hun no' galt

hans livssyn kan føre til strid
oppvask er ikke førstepri
han ser på tv og er lat
klager på sin hustrus mat

men er lei av de som bryter ned
det brukbare inntrykket
folk har fått av han og hans bror
selv om de er muslimer som tror

uklok på dobbeltmoralistisk snut
som "hater" rasisme, men vil ha han ut
han kan aldri i livet føle seg trygg
fordi stygge Osama reiv ned to bygg


Eme (2010)

Bill. mrk: "Tynn i hyssingen"

Kvifor måtte du rive av meg håret,
for å lime det på ditt eiget hovude?

Eg kan vel ikkje haldast ansvarleg for Guds feiltrinn

Om du har måne, så skuld ikkje på meg

Du kan jo alltids prøva å vere eit godt menneske likevel
din skallemann

Provokativ kunst

eplet og stammen
i brukbar harmoni

pæren og larven
i sin elskovsakt i treet

men bananen
hold deg fast
spirer under jorda

den sier hallo til muldvarpen



Eme (2010)

Drøy kost

En liten pike
draumar om ein ponny

Ein liten gut
draumar om sin leikebil

En voksen mannegris
draumar om Dorthe Skappel

Menneskar er forskjellege slik

Flyktning på rømmen

Sakte seiler skuta
styrbord, mot høyre

Igjen ligger Carlos
den illegale blindpasasjeren
med et kulehull i panna

Nå flykter han ikke lenger

Salven fra min munn

Beina står på broa, i en slags stødig sidestilling. Under meg renner elva. I sin egen takt driver den. Den beveger seg fort noen steder, saktere andre. En stein her og der stopper rytmikken.

Jeg gjør meg klar til å spytte.

Den teoretiske biten er på plass. Jeg vet hvordan man lager en solid sevje. Med riktig konsistens og struktur. Med korrekt skikkelse og etter en perfekt formel. Alle forutsetningene for suksess er på plass. Væskens bane er beregnet til rett ned med lett venstreskru. Etter kalkylen skal massen treffe overflaten på et sted der det lave vannet er klart og bunnen synes. På kanskje det skjøreste punktet i hele elva. Et sted der sola lyser opp den rennende balsamen med sine gule stråler. Et sted man kan stirre på i timevis og bare la seg imponere. Et fortryllende drømmested, om du vil. Salven fra min munn har én meter igjen av sitt korte liv. Én ussel meter til den smelter i hop med det vakre strøket der nede. Jeg feller en tåre.

Men hva faen! En bleie kommer nærmere. Den ser brukt ut. Skal den få knuse momentet? Men så styr unna, da!

Fnugget mitt treffer bleien. Øyeblikket er ødelagt. Jeg river meg i håret.

Men det hjelper ikke..

Til fotballfamilien

Dette er en hyllest til lagspillet fotball. Dette vakre spillet som får mennesker over hele kloden til å glemme religion, krig, sult og all annen håpløshet. Full spurt etter ballen. Vinnerinstinktet. Svetten. Slitet og kjempingen. Blodsmaken i kjeften. Og den fantastiske lettelsen og gleden når ballen dryles i mål fra kloss hold på stillingen 1-1 i en viktig kamp! Enten det er favorittlaget ditt, eller laget du spiller på. Det finnes ingen lignende følelse.

Mennesker fra alle verdens hjørner forenes på grunn av denne livsviktige leken. Man trenger ikke ha samme hudfarge eller snakke samme morsmål. Man lar fotballen tale for seg. Enten man skjærer grimaser når en spiller får ballen i ballen eller lar seg engasjere av kontroverielle situasjoner. Og om man sitter slukøret tilbake etter tap eller bryter ut i endeløs jubel ved seier, vil de andre medlemmene av fotballfamilien forstå. Ut i fra deres lagtilknytninger, vil de kanskje ikke alltid takle det like bra. Men alltid forstå.




Som fotballspiller blir man integrert i en sosial gruppe, bestående av likesinnede. Man er et lag, og man står sammen uansett utfall. Alle har forskjellige kvaliteter, og alle har en funksjon. Noen takler så det lukter svidd, mens andre kan drible et helt motstanderlag inni en telefonkiosk. Hvis man tar et opphold fra fotballen en liten stund, er det kanskje ikke så merkbart at noe mangler. Men etterhvert som tiden går, vil savnet melde seg. Savnet etter samholdet og kameratskapet. Den vennskapelige mobbingen og knuffingen på treningsfeltet. Fokuset på sine arbeidsoppgaver på banen. Rett og slett det å være en del av gjengen og føle en tilhørighet man ikke føler noe annet sted.